Butikken som har bygd et helt samfunn

Hundre år etter at Peter Fjær rodde i land og åpnet landhandel på Ottersøy, er butikken fortsatt en viktig livsnerve i lokalsamfunnet. I dag styrer fjerde generasjon den moderne butikken. Historien om firmaet «Ole P. Fjær», er ikke bare historien om en butikk. Historien om «Ole P. Fjær» er historien om selve plassen, og en familie med stolte tradisjoner.

Den nye tid kom til Ottersøy med Fjær-familien, da den framsynte handelsmannen Peter Fjær kjøpte eiendommen av Jacob Sverdrup. I flere hundre år hadde man drevet gårdsbruk her ute. Tett inntil «leia» ligger øya som en sikkerhetsventil til Sørsalten, fjordåpninga mellom Kvingra og fastlandet. Landskapet er åpent, men havna er lun og gir ly fra havsjøen. Peter så mulighetene. Her skulle han og familien bygge en virksomhet som skulle legge grunnlaget for et livskraftig tettsted på Namdalskysten.

Alt startet imidlertid mange år tidligere. Peter var født på gården Fjær i Kolvereid, og fikk tidlig ry på seg for å være en driftig herremann med mange jern i ilden. Som fisker seilte han fra Mørekysten i sør til Lofoten i nord. Det var kanskje på en av de lange ekspedisjonene at ideen om å starte for seg selv ble født, og i 1905 var han klar for et nytt kapittel.

Peter var vel optimistisk da han satset på å bygge opp en relativt stor virksomhet på en liten holme, Korsholmen, to mil nord for Ottersøy. Her satte han opp våningshus, butikk og sjøbrygge med fiskemottak. Holmen lå midt i datidens E6, skipsleia, bare et steinkast fra land og stedet Måneset. Her satset fiskeren og bondesønnen friskt med både landhandel, notbruk og fiskeekspedisjoner til Lofoten.

Ei ny tid på Ottersøy

Til tross for at båten fortsatt var det viktigste kommunikasjonsmiddelet, innså Peter at det ikke var enkelt å drive virksomhet på dette stedet. Blant annet var det tungvint å skaffe vann. Peter fikk lyst til å flytte på seg. Da sto det mellom Rørvik og Ottersøy. Peter, som hadde en stor omgangskrets og mange bekjente, fikk nyss om at Ottersøy skulle bli landfast. Ottersøy lå da som nå gunstig plassert like ved skipsleia, med en god naturlig havn og betydelig dyrka mark. Tilfeldighetene skulle ha det til at eiendommen ble lagt ut til salg, og i 1918 fikk Peter tilslaget på stedet. Etter 13 års virksomhet på den lille holmen, flyttet han hele bedriften til Ottersøy.

Allerede ved overdragelsen i 1918 ble Ottersøy omtalt som «Et vigtig knyttepunkt for de Namdalske bygder» i avisene. Man kunne også lese at eiendomen «føder 12 kyr og 2 hester», «men har sin største Værdi i sin heldige Beliggenhet». Alt lå til rette for et handelseventyr. Med den investeringen som var gjort på Korsholmen, var det utelukket å la bygningene stå igjen ved flytting. En møysommelig prosess med å rive og sette opp igjen begynte, men ikke før i 1921.

Bygningene fra Korsholmen kom til å danne sentrumsbebyggelsen i Ottersøy, og i tillegg satte familien opp en ny dampskipskai. I 1926 ble Ottersøybruene åpnet for trafikk. Dette gav støtet til en åpen ferjetrafikk til hurtigruteanløpsstedet og handelsstedet Rørvik. Ottersøy ble et knutepunkt som bandt sammen fastlandet med Rørvik og resten av Vikna. Den sentrale beliggenheten skulle bli grobunn for ulike aktiviteter de neste årene.

Peter og kona Antonetta hadde ni barn der hele fem av dem satte i gang ulike virksomheter på stedet. Opprinnelig var det én gård som etter hvert ble delt i tre gårder, mellom sønnene. I tillegg til gårdsdrift, startet de ulike familiemedlemmene med aktiviteter som post, notbruk, butikk, transport (ferje, buss og drosje), kafé, melkeutsalg og tannlegepraksis. I 1928 bygde Peter nytt hus til seg og kona og anla en stor og flott hage.

Eldstesønnen til Peter var Ole Emil Petersen Fjær. Det var han som drev landhandelen på etter flyttingen til Ottersøy, og firmanavnet «Ole P. Fjær» så dermed dagens lys. Allerede på Korsholmen hadde han fått ansvaret for butikkdriften, og det var naturlig at han førte kjøpmanntradisjonen videre på Ottersøy. Som sin far var han en kjent skikkelse i distriktet, og hadde flere sentrale verv. I 1946 skulle både Peter og Ole Emil gå bort med kort mellomrom.

Brødrene tar over

Sønnene Per, Oddvar og Ivar Fjær tok da over driften av firmaet. Førstnevnte hadde tatt handelsbrevet ved Thorp og Andersen handelsskole på Steinkjer i 1938, noe som skulle komme godt med. Den nye generasjonen fortsatte med å utvide og bygge opp, og flere industrietableringer skulle komme i kjølvannet av deres satsing. Med post-, ferje- og bussvirksomhet var Ottersøy allerede et sentralt kommunikasjonsknutepunkt. Nå fikk stedet en viktig funksjon for jordbruket i distriktet også, da firmaet bygde lageranlegg for gjødsel og fôr, som Felleskjøpet leide.

Senere etablerte brødrene egen kai og lageranlegg med butikk til Felleskjøpet. Lageret ble påbygd en etasje i 1965, samtidig som Ottersøy fikk kornmølle som ble bygd ved siden av lageret. Dermed var stedet et fullkomment senter for landbruksprodukter i distriktet.

De tre brødrene skulle vise seg å være like framsynte som sine forfedre. Den gamle butikken var en tradisjonell landhandel med grønne disker, slik som det fantes mange andre steder på bygdene. Den lå på brygga nær sjøen som også var vanlig fordi de aller fleste varene kom sjøveien. Brødrene ante at ting var i endring.

Til jula 1956 åpnet butikk med selvbetjening. Som en av de første butikkene i landet kunne kundene gå rundt i butikken og plukke varene selv. Det ble også bygd en egen fryseenhet. Der kunne kundene leie frysebokser til å fryse matvarer som fisk og kjøtt, da frysere fortsatt ikke var vanlig i de fleste private hjem. Så tok de steget helt ut og bygget en helt ny butikk.

I 1966 sto nybutikken klar, flyttet opp på et jorde med god plass for eventuelle utvidelser. Butikken var flott, bygd i en stil som var moderne for tida. Butikken hadde et bredt sortiment og førte de alle fleste varer. I tillegg var den lager for sprengstoff fra Dyno.

Nærøysundbrua hadde vært et tema i mange år, og i november 1981 gikk ferja mellom Ottersøy og Rørvik sin siste tur. En 50-årsepoke med ferjedrift og kommunikasjonsknutepunkt var over. Hovedveien til Rørvik skulle ikke lenger gå via Ottersøy, og derfor var mange bekymret for hvordan det skulle gå med stedet. Ottersøy mistet gjennomgangstrafikken, det ville bli langt færre som tok turen til stedet og familiens butikk ville få økt konkurranse fra Rørvik.

Brødrene hadde forutsett endringene, og gjennomførte en viktig oppgradering av butikken i 1980. Butikkflaten ble utvidet med 100 kvm. og et nytt lager ble bygd. Dette medførte blant annet at fryse- og kjølekapasitet ble betydelig utvidet, slik at også frukt og grønnsaker kunne ligge nedkjølt. Brødrene kunne invitere kundene til et omfangsrikt, moderne og oversiktlig butikklokale. I tillegg satset firmaet «Ole P. Fjær» på flere næringsaktiviteter gjennom hele 70- og 80-tallet.

Satsingen var bevisst for å møte utfordringen når brua kom. Firmaet solgte i 1982 kaianlegget med lager og kornsilo til Felleskjøpet. Inntektene fra salget brukte de til å investere i nye anlegg lenger ut i vågen. Her ble kai og lageranlegg bygd for å skape nye arbeidsplasser. Dessuten ble det ny virksomhet i det gamle båtbyggeriet som var nedlagt tidlig i 1960-åra. Ei ny tid krevde et nytt landskap. Et funksjonelt landskap var langt viktigere enn det gamle, estetisk flottere landskapet. Satsingen førte til både flere industriarbeidsplasser og sysselsetting, og den dag i dag er tettstedet et senter for maritim industri takket være satsingen til brødrene Fjær.

Butikken skulle forbli en sentral del av området, og et samlingssted for befolkningen. Her kunne de møte naboen og slå av en prat om været og siste nytt. Etter hvert kom fjerde generasjon med i drifta. Ole Peter Fjær fikk en rolle allerede på slutten av 70-tallet, da firmaet for første gang ble en del av en kjede, K-kjøpmann. Ole Peter skulle få en administrativ rolle i firmaet fra midten av 80-tallet. I 1994 ble firmaet tilknyttet Norgesgruppen. Samme året flyttet Anders Kristian Fjær tilbake og ble en del av firmaet, da hans far Ivar omkom i en tragisk bilulykke. I 1996 ble butikken en del av matvarekjeden Joker. I 2003 ble butikken en del av SPAR-konseptet, noe som de er den dag i dag. I 2008 fikk den siste gjenlevende av brødrene, Oddvar, Kongens fortjenstmedalje for lang og tro tjeneste for lokalsamfunnet. En stor anerkjennelse for hele familien og firmaet.

I 2013 ble en ny og moderne butikk åpnet. Lokalet gjennomgikk fullstendig renovering, der nesten alt ble skiftet både inn- og utvendig. Butikken ble rendyrket som matvarebutikk, i tillegg til at man satset på tjenester som proviantering til båter. En tjeneste som Peter Fjær hadde allerede på virksomheten på Korsholmen.

I 2016 ansatte firmaet egen kokk, og satset på catering. Butikken har i dag to dyktige kokker som sørger for de lekreste retter til alle anledninger, og en ferskvaredisk der de gjerne deler gode tips og oppskrifter på hva du kan lage til middag.. Og kommer du inn døra hos 100-årsjubilanten kan du fortsatt møte en smilende Anders og resten av betjeningen, som alltid har gode tilbud og et bredt utvalg av nystekte brød, frukt og grønt og andre matvarer. «Ole P. Fjær» er stadig under utvikling og nyskapende ideer dukker stadig opp. Butikken har i mange år drevet med utkjøring av varer og høsten 2020 ble de den første dagligvarebutikken i Trøndelag nord for Trondheim med egen nettbutikk. Til glede for både nye og gamle kunder.

De framsynte tankene til Peter Fjær er med andre ord fortsatt med. 100 år etter oppstarten av den første butikken på Ottersøy.

Besøk vår facebook-side her

OM DENNE ARTIKKELEN

Innholdet i denne artikkelen er ikke skrevet av redaksjonen, men av Namdalsavisas markedsavdeling.
Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Synes du denne type artikler ser spennende ut? Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.