Supergitarist, fjellfant og æresruss
Frode Alnæs og Dance With a Stranger feirer 40-årsjubileum i Namsos
– Jeg har spilt på alle de lugubre utestedene i Namsos gjennom tidene, og er godt kjent med rockebyen – jeg er tross alt æresruss i Namsos.
Frode Alnæs ler hjertelig og andpusten gjennom telefonen. Den legendariske supergitaristen er på en av sine jevnlige turer innover Oslomarka. Selv om han er selve personifiseringen av Nordmøre, har han bodd de siste 15 årene i Oslo.
– Jeg er nordmøring av hele mitt hjerte og min sjel, og selv om jeg bor i byen, så er det på hytta i Kanestrøm at jeg trives aller best.
Skrev superhit som 16-åring
Det er også på hytta at mange av låtene til Dance With a Stranger blir til, og Frode har har mange låter på samvittigheten. Han skriver all musikken i DWAS, i tillegg til hans mange sideprosjekter.
– Jeg har jo egentlig vært proff musiker siden jeg var 12 år gammel, og siden jeg fant gitaren som ung gutt har jeg aldri sett meg tilbake. Som 16-åring skrev jeg låten Vitae Lux, og den har jo levd sitt eget liv og blitt en slags nasjonalhymne, forklarer han engasjert. Men det er som gitarist i DWAS at folk flest ble kjent med Frode.
Feirer 40 år med omfattende turné
Dance With A Stranger ga ut sitt første album i 1987. Dette albumet ble en gedigen suksess og ble belønnet med Spellemannspris. Det store gjennombruddet kom i 1988 da de opptrådte under Spellemannsprisen med «Everyone Needs A Friend». Låten ble en umiddelbar radiohit og startskuddet for en eventyrlig suksess for de fire bandmedlemmene; Frode Alnæs, Øivind «Elg» Elgenes, Bjørn Jenssen og Yngve Moe.
Etter 40 år på veien har de på imponerende vis beholdt sitt store publikum, sin popularitet og vitalitet. De regnes fremdeles som et av Norges beste liveband og er kjent for sin musikalitet, spilleglede og energi. Og ikke minst, de står bak en rekke hitlåter som er blitt norske popklassikere.
40 års-jubileet feires gjennom hele året med en omfattende Norgesturné, og fredag 31. mai tar han med seg DWAS og kommer tilbake til Namsos for å spille på Namsosfestivalen.
– Vi skal spille over 30 konserter frem til september, og vi er allerede godt i gang. Og det er egentlig helt sjukt – vi møter utsolgte hus og fantastiske tilbakemeldinger, vi må klype oss litt i armen over dette her.
Samme dag som de går på scenen på Festplassen i Namsos, slippes også deres ferskeste låt «Sommer is on».
– Vi har med oss to nye låter på årets turné, og det er en slags takk til publikum og til oss selv. Ofte vil jo publikum kun høre gamle hits om igjen, men vi opplever faktisk en fantastisk respons på de nye låtene når vi har testet dem live.
Overflødighetshornet
Alle låtene til Frode starter som ideer han lager på gitaren og gjør opptak av på mobilen sin. Og det blir mye ideer; når han nå lager musikk til en opera i forbindelse med et nytt kulturhus i Kristiansund, har han allerede 15 timer med ideer lagret på telefonen.
– Det er mitt gull. Disse opptakene. Jeg er ingen tekstforfatter, men gode melodier er mitt fag. De gode ideene flyter på en måte til overflaten og kan bli hits. Jeg er nok et overflødighetshorn av musikalske ideer – men det kommer ikke av seg selv. Det kan være hardt arbeid, og til tider ganske frustrerende. Men for meg har det aldri vært noe annet enn musikken, jeg er i musikken hele tiden.
Potet og artigkar
Selv om mange av historiens beste låtsnekkere har vært ulykkelige mennesker, tror ikke Frode at man må være skakkjørt for å skrive gode låter. Personlig har han alltid vært ganske oppesen.
– Man blir aldri helt lykkelig i dette her vettu. Vi er en utsatt yrkesgruppe på mange måter, det kan være en tøff bransje. Mange kunstnere må bruke halve dagen sin på å skrive søknader de får avslag på, og lønna kan gå veldig opp og ned. Det er nok mye depresjoner rundt om. Heldigvis har jeg sluppet unna. Jeg har alltid hatt mye å gjøre. Litt som Bjarne Brøndbo, så er jeg et potet og en artigkar, og har mange ben jeg kan stå på. Det har berget meg gjennom trange tider. Min egen lykkes smed kan man kanskje si. Selv går jeg lange turer i marka – det er min medisin, forteller han ettertenksomt.
Namdalsvenn
Han har et veldig godt forhold til Namdalen, og har vært i hver en krik og krok og spilt. Spesielt godt husker han sitt første møte med kollega Skjalg Raaen fra Bangsund.
– Første gang jeg møtte Skjalg var i Namsos, vi skulle spille sammen på et arrangement for russen. Det endte med at jeg ble æresruss i Namsos gitt, og på hytta har jeg ei gedigen russelue som bevis. Bosse Iversen er jo en god venn av meg, og D.D.E. forøvrig. Jeg beskriver gjerne D.D.E. som en bukett med roser – og én knoll.
Frode skakk-ler, og bedyrer at han gleder seg stort til å spille i Namsos igjen.
Om denne artikkelen
Innholdet i denne artikkelen er ikke skrevet av redaksjonen, men av Namdalsavisas markedsavdeling, NA Kreativ.
Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post.
Synes du denne type artikler ser spennende ut? Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.