Varsko her!
Åge & Sambandets siste farvel med Namsos
– Å dæven!
Åge blir stille. På spørsmål om hvordan det blir å spille livets siste konsert i Namsos med sitt kjære Sambandet, så må rocke-nestoren trekke pusten dypt, før han svarer.
– Det blir spesielt på så mange måter. Mye tanker i hodet. Det er jo tross alt heimbyen min. Det var herfra jeg dro på min første turne med mitt første band, forklarer han ettertenksomt.
Er æra er over
I september neste år er det slutt. Sambandet opphører, og en eventyrlig reise når sin endestasjon.
Åge er for lengst blitt allemannseie i Norge, men for Namsos-publikummet er forholdet til den gamle rockeren noe helt spesielt. Alle som har ventet forventningsfullt i foyeren ved Kulturhuset i Namsos på tur inn på konsert med Åge, kan kjenne seg igjen – det er en stolthet i rommet som vanligvis kun oppstår i de næreste av relasjoner. For Namsosingene er Åge nær familie.
– Ja, det er noe som ikke stemmer helt, Åge ler høyt og hjertelig.
Han bekrefter gjerne at det er noe spesielt ved mottakelsen når han spiller konserter i Namsos. Men hva det kommer av, er han ikke helt sikker på.
– Jeg bruker å si at man kommer langt med folkeskikk - men det er nok mer enn som så. Jeg tror ikke det er hårfrisyren min som gjør det heller, det er nok sangen. Mange har nok et sterkt forhold til noen av sangene mine, det er kanskje mye gjenkjennelse i det jeg skriver om. Utgangspunktet for all min sangskrivning er norsk hverdag. Der et sted ligger nok svaret.
Kolossale fingeravtrykk
Åge beskriver en karriere med både opp- og nedturer, men at han i senere tid har surfet en god og vedvarende bølge.
– Nå er vi på den grønne gren. Det har ikke alltid vært sånn, men de siste 20 årene har egentlig vært gode.
Sambandet er på mange måter sammenfatningen av et langt liv på veien, men et rocketog går ikke på skinner uten at noen holder en stødig hånd på rattet.
– Det er litt av ei forsamling jeg reiser med – det er ikke ukomplisert, og vi har alle våre roller, men til slutt er det én sjef. Sånn er det bare, forklarer Åge rolig.
– Jeg har hatt besetninger med Sambandet som har vært suverene, og noen som har vært kompliserte og med behov for endringer. Til syvende og sist handler det om hvor jeg ønsker å ta det. Det går dit jeg vil, og det har bandmedlemmene måtte pent innfinne seg med hvis de vil ha en plass i Sambandet. Jeg er nok ikke alltid like enkel å jobbe med, men samtidig vet jeg at de opplever meg som tydelig. Jeg vet at jeg er omringet av musikere som setter kolossale fingeravtrykk på det jeg gjør. Jobben min er å optimalisere arbeidsforholdene slik at den enkelte kan skinne, og det gjør jeg. Ingen glemmes. Det er hovedjobben min som bandleder.
Men nå er det altså slutt. Frontmannen ser ut til å ha funnet fred med sin egen tøffe beslutning.
Et roligere liv?
– Enten jeg vil eller ikke, så må jeg se på fødselsdatoen min. Jeg tror det er lurt å sette punktum nå. All jobbingen i forkant av, underveis og etter turneene krever kolossalt mye av meg. Formen er god, men jeg vet at alt har sin tid. Jeg skal holde full stim frem til siste konsert, men så er det over.
Men helt over er det jo ikke. Åge har allerede planer for et videre liv på veien med Gunnar og Trondheimsolistene - og han skal fortsette å skrive musikk så lenge den finnes i han.
– 94,2% av turnélivet mitt er parkert. Nå ser jeg frem til et roligere liv på kulturhus og konserthus med Gunnar, sier han med et smil.
Med mer tid til overs, vil det også være tid til å dyrke sin store lidenskap utenfor musikken, nemlig røyking – av kjøtt.
– Jeg røyker alt jeg kommer over, fra stein til tretopper. Det er en voldsom lidenskap egentlig. Har faktisk et par laksebiter liggende på kjøl nå som skal røykes. Når jeg trenger tips og veiledning så ringer jeg til Namsos. På Aakervik finnes det jo kompetanse på slikt i verdensklasse, sier han entusiastisk.
Mektige krefter
Selv om konserten under Namsosfestivalen markerer hans siste opptreden med Sambandet i fødebyen, så gleder han seg voldsomt til å spille i Namsos.
– Vi spiller så fint nå, og det er et møte med publikum som til tider er sterke saker. Jubel og tårer. Mektige krefter. Jeg føler meg veldig privilegert som får oppleve det. Jeg vil kjenne konserten dagen etterpå, vær du sikker. Men jeg gleder meg veldig. I tillegg har Bosse innvilget oss utvidet spilletid, så dere får alt, og litt til.
Om denne artikkelen
Innholdet i denne artikkelen er ikke skrevet av redaksjonen, men av Namdalsavisas markedsavdeling, NA Kreativ.
Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post.
Synes du denne type artikler ser spennende ut? Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.