De tre vise me…glere

Anders Jensen

Den erfarne

«Unnskyld altså, men jeg er midt i en budrunde nå, kan vi snakkes senere?» 

Anders Jensen er fokusert, men ikke stresset. Han er i ferd med å selge sitt ett tusen ni hundre - og noe hus, og den jobbet vil han gjøre ordentlig. Praten kan vi ta senere, men hussalget skjer nå. Noen dager etter treffes vi, og 74-modellen fra Namsos har føttene godt plantet på jorda. Han har på seg allminnelige turklær, og ser ikke ut som en typisk eiendomsmegler. Og så har han med seg Luna, sin nye hobby. 

Blink ved første forsøk

Anders Jensen er et kjent fjes for mange i Namsos-regionen, iallfall for mange av de som har solgt eller kjøpt hus i området. Han er avdelingsleder for EiendomsMegler 1 i Namsos, og han har vært megler i 20 år.

– Det er jo litt artig å se at jeg snart har solgt 2000 hus. Noen hus har jeg solgt både tre og fire ganger. 

Anders har vært ansatt i EiendomsMegler 1 hele tiden. Bortsett fra sportsbutikken Odd Ingebrigtsen, har han ikke hatt andre arbeidsgivere.

– Og ikke kan jeg det heller, sier han og ler en smittsom latter.

Når man har vært i et yrke i så lang tid, skulle man tro at det var et yrkesvalg som ble tatt med mål og mening. Men slik var det ikke for unge Jensen.

– Da jeg jobbet til Odd Ingebrigtsen ble det utlyst en stilling hos EiendomsMegler 1. Den gang var det ikke krav om utdanning for å bli megler, så alle kunne søke. 

Jensen søkte, og Jensen fikk jobb. Utdanningskravet om å bli eiendomsmegler kom først i 2005, men da hadde Anders Jensen så mye erfaring at han bare trengte noen få eksamener på BI for å bevise seg skikket til jobben. Det var ingen sak, for mannen hadde funnet yrket som var ment for han. Det var kjærlighet ved første blikk. Eller første salg.

Jeg måtte ha en ny hobby, og løsningen ble bretonen Luna på 15 måneder 

Anders Jensen

En gang Namsos, alltid Namsos

Anders Jensen kommer fra Namsos, og er i følge han selv «veldig namsosing». Han vokste opp på Bjørum hvor han også bor i dag, i huset som foreldrene hadde, og som besteforeldrene hadde før det. Som så mange hus i Namdalen, kjenner han det godt. 

– Jeg kom til et punkt der jeg måtte ta et valg om Namsos; skal jeg ut og studere, eller skal jeg bli her? Jeg valgte å bli. Jeg er for heimkjær, smiler han lurt.

Det eneste året Anders Jensen har vært borte fra Namsos, var da han var i militæret. 

– Det holdt for meg. Jeg tror nok det er lurt å studere utenbys, å få litt avstand fra heimplassen, før man selvfølgelig kommer tilbake. Men jeg trivdes så godt i Namsos. Jeg er hjemme her.

Den viktige jobben og den viktige fritida

Kanskje er det derfor Jensen trives så godt i yrket sitt, fordi han liker å hjelpe andre med å finne et hjem de kan trives i, eller for at vedkommende som skal selge hjemmet sitt skal få mest mulig for det.

– Det vi gjør er viktig for folk. Den største verdien vi har er jo huset vårt. Det handler om å være ydmyk og ha respekt for det, uansett hvordan det ser ut. 

Anders ser på Luna som gir matfar et bekreftende blikk. Hun virker å være enig i det meste han sier. Hun er jo tross alt «attpåklatten» nå når de tre ungene fra 15-22 år er blitt så store at pappa ikke får bli med på aktiviteter på lik linje som før.

– Før dreide jo alt seg om ungene. Vi drev mye med idrett da de var små, og jeg har alltid vært med de på aktiviteter oppgjennom. Nå når det er slutt på det måtte jeg ha en ny hobby, og løsningen ble bretonen Luna på 15 måneder. 

– Vi er oppi Granåsen omtrent hver ettermiddag. Det som er så fint med å være eiendomsmegler, er at jeg styrer dagen min selv. Jeg setter stor pris på friheten jeg har. Men det jeg liker aller best er variasjonen. Vi har ikke to dager som er like, selv om det er veldig styrt det vi gjør. Vi har så mye kontakt med så mange forskjellige folk, og det gir stor variasjon. Men det er viktig å koble av litt også, og da er Luna og Granåsen fine å ha.

Jensen ser på hoppene i Granåsen. Det ene større enn det andre.

– Jeg hoppet faktisk der fram til jeg var 17 år. Nå vises det ikke på meg at jeg har drevet med skihopping, sier den erfarne eiendomsmegleren og ler igjen mens han slår seg på magen. 

Anders Jensen

Henrik Tausvik

– Første gang jeg var til EiendomsMegler 1 var jeg jo 13 år. Etter det var jeg innom de gangene jeg hadde mulighet, enten det var OD-dag, praksis eller pryo-uke. Det var megler jeg skulle bli, det har aldri vært noe annet alternativ for meg, sier han med et snev av alvor i stemmen.

Strake veien

Det er ikke alle som er så heldige når de skal velge retning i livet. Henrik vet at han har vært privilegert.

– Jeg fikk jobbtilbud da Anders hørte at jeg til skulle til Trondheim og studere på BI. Nå er det seks år siden jeg ble ansatt, og det var før jeg begynte det tre-årige utdanningsløpet. Under utdanningen jobbet jeg hos EiendomsMegler 1 i Trondheim, hovedsaklig med Namsos-saker. 

Vi har kommet inn i skogen ved småbruket Henrik kjøpte av en slektning for noen år siden. Her eier han 1.300 mål med skog og utmark som han driver.

– Jeg elsker å være i skogen. Tanken var å flytte hit, men så dukket det opp ei dame i Overhalla, og siden hun har barn i skolealder, bor vi der. 

Henrik forteller om huset fra 1700-tallet som de bor i, og som de holder på å pusse opp. 

– Det et veldig, veldig gammelt hus. Oppussingen tar mye tid, og siden fasaden er vernet, må vi forholde oss til restriksjoner. Men vi vil bevare stilen, og da må vi gjøre det ordentlig. 

Tid til overs er det visst ikke så mye av når man jobber som eiendomsmegler og pusser opp hus om kvelden.

– Jeg er heldig som ikke har noen andre hobbyer, for nå dreier det seg bare om hus. 

Henrik ler.

– Men jeg liker å jakte da, enten det er fugl, elg eller rådyr. Og i høst fikk jeg min første elgokse.

Men så var det denne skogen da … 

– Noe av det jeg liker aller best, er faktisk å være uti skogen og jobbe med motorsaga. Når jeg får gjøre det, flyr tankene, og jeg glemmer alt om tall, regnskap, kjøp og salg. Det er litt artig, for det er sikkert mange som ikke kan se for seg det om meg, sier den unge eiendomsmegleren som virkelig ser ut som en eiendomsmegler, selv om han er i skogen.

Henrik Tausvik

Jobb, jobb og atter jobb 

Som eiendomsmeglere flest, liker Henrik å jobbe med folk, og å få mulighet til å hjelpe dem. Han snakker stadig i telefonen, og det gjøres avtaler om visning her og der.

– Mange kommenterer at det er mye jobb med å være megler. Og ja, det er en jobb der man er avhengig av at du elsker det du gjør. Hvis ikke, holder du ikke ut. Det er mer en livsstil enn en jobb, sier han før telefonen ringer igjen. 

– I de aller fleste tilfellene er jo huset den største formuesverdien folk har, og det er en veldig stor tillitserklæring når de lar meg få hjelpe dem med å forvalte og omsette det. 

Henrik ser ut i den klare høstlufta. På bakken er det plantet grantrær som snart skal ha sitt første møte med vinterkulda. Skogen skal på nytt vokse seg stor, før den skal drives videre. Det er en syklus, akkurat som i meglerverdenen.

– I dag snakket jeg med et ungt par med et lite barn som skulle finne seg et sted å bo. Det er stort å få hjelpe de i etablererfasen når de skal starte livet i eget hus, mens i den andre enden skal et eldre ektepar flytte ut og gå inn i en ny fase av livet med å bo i leilighet. Jeg liker å finne hus til disse menneskene i de ulike stadiene i livet. 

Henrik tar en pustepause, før han fortsetter.

– I tillegg er det selve aktiviteten. Jeg liker at det er mye å gjøre, at det skjer mye, og at jeg til enhver tid har noe å ta tak i. Det er jo til tider litt heftig, for det er ingen fridag som lenger er en fridag. Det ordet eksisterer ikke lenger for meg. Telefonen er på døgnet rundt. Det er en evig runddans som forhåpentlig ikke stopper, for jeg elsker jo dette. 

Når vi spør hva som er det verste med jobben, blir det stille. Lenge.

– Det vanskeligste er kanskje uforutsigbarheten. Men det er jo det som gjør det spennende også, men samtidig er det vanskelig å planlegge. Plutselig må jeg på en visning lørdag. Men jeg må holde på med praktiske ting også, når jeg ikke er på jobb. Man blir dum av å bare sitte på kontor, så jeg må bruke kroppen litt innimellom. 

Da er det sannelig fint at Henrik også har et hus å jobbe med, også på «fri»tida.

Fotballfrelst

Vi treffes på grønn bane i Kleppen. Her har Andreassen brukt mange timer.

– Fotball har vært en veldig, veldig, veldig stor del av livet mitt. Fra jeg vokste opp i en fotballfamilie, til jeg fikk unger selv. Jeg har et søskenbarn som har spilt for Rosenborg, så jeg holder jo med dem, jeg kan ikke annet. Men det er Leeds som er favorittlaget.

I familien Andreassen virker det som at ballen går i arv, og to av tre gutter er fortsatt aktive på banen, så det ut til at ballen ruller videre denne gang også. Hans Kjetil er sønnen til Jarl Andreassen som i sin tid var formann på Spillum IL. Sånn sett fulgte også Hans Kjetil farens fotspor.

– Jeg spilte på Spillum i min barndom, og så har jeg vært trener og leder i NIL. Senere har jeg spilt for både Namsos og Bangsund. På Spillum var jeg også trener for damelaget, mens i Namsos har jeg vært trener for lagene ungene har spilt på, forteller Andreassen engasjert.

– Jobben som trener/organisator er noe som har gitt meg mye glede, som for eksempel med cd-innspilling og utallige cup-turer. Selv om det var mye organisering, så ser jeg jo i ettertid at det var det rundt som var det artigste. Spesielt siden det ikke ble fotballproffer av noen, sier Hans Kjetil og ler godt.

– Det er blitt mindre fotball nå, men jeg bruker fortsatt mye tid på å se fotball, snakke fotball og mene noe om fotball.

Det betviles ikke. Selv om han ikke vil innrømme det, så har han fortsatt god styring på ballen på banen også.

Hans Kjetil
Andreassen

Tilfeldig fulltreffer

Hvordan Andreassen havnet i meglerbransjen var tilfeldig. Han jobbet i salgsavdelingen i NA, men ble fristet til nytt beite da det dukket opp en ledig stilling hos EiendomsMegler 1.

– Når man har holdt på i 15 år, så betyr det vel at man trives og får til det man gjør, sier Andreassen beskjedent.

Med et hussalg som har passert 1000, er det ingen tvil om at også denne tilfeldigheten traff godt. Og namsosingens utadvendte vesen er ikke akkurat en ulempe i denne bransjen.

– Det artigste med yrket er å være på farten og møte forskjellige folk rundt omkring i Namdalen.

Det vanskeligste med yrket er å sette riktig pris på en eiendom slik at du får en interesse, og at det stemmer overens med kundens forventninger. Det er ikke noe gøy når kunden synes huset sitt er mer verdt enn det vi tror markedet er villig til å betale, og vi må snakke ned prisen. Det ligger jo mye følelser her… Andreassen tar noe så sjeldent som en pause i praten, trikser med ballen og scorer mål. Uten keeper vel og merke, men mål er det.

– At huset selges etter første visningen er gunstig, både for oss og for kunden. Der det ikke blir salg med en gang, blir det litt mer jobb med. Da må vi justere pris og timing, og det kan bli en større belastning for kunden.

– Men, så er det artig da, når det går den andre veien. Jeg solgte akkurat en hytte som gikk en halv million over prisantydning, og da følte jo selgeren at han hadde vunnet en halv million skattefrie penger i lotto.

For Andreassen sin del kan nok slike salg sammenlignes med mål. Bare at disse gangene er det med keeper.

Hans Kjetil
Andreassen

Kontakt oss

Anders Jensen
anders.jensen@em1.no
+47 915 44 622

Henrik Tausvik
henrik.tausvik@em1.no
+47 414 47 099

Hans Kjetil Andreassen
hans.kjetil.andreassen@em1.no
+47 901 20 465

OM DENNE ARTIKKELEN

Innholdet i denne artikkelen er ikke skrevet av redaksjonen, men av Namdalsavisas markedsavdeling.
Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Synes du denne type artikler ser spennende ut? Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.